Nynorskordboka
stab
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein stab | staben | stabar | stabane |
Etymology
frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stavSenses and Example Sentences
- personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
Example
- gjere teneste ved staben
- som etterledd i ord som
- forsvarsstab
- generalstab
- personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
- som etterledd i ord som
- tenarstab
Example
- firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar