Nynorskordboka
spytte
spytta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spyttaå spytte | spyttar | spytta | har spytta | spytt!spytta!spytte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spytta + noun | spytta + noun | den/det spytta + noun | spytta + noun | spyttande |
Etymology
norrønt spýta; truleg samanheng med spy (2Senses and Example Sentences
sprute ut (spytt) gjennom munnen
Example
- hoste, harke og spytte;
- spytte blod
Set phrases
- spytte uti uttrykk for vanvørnad;
òg: snakke ut