Article view

Nynorskordboka

splitte

splitta

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å splittaå splitte	splittar	splitta	har splitta	splitt!splitta!splitte!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
splitta + noun	splitta + noun	den/det splitta + noun	splitta + noun	splittande

Etymology

frå lågtysk

Senses and Example Sentences

dele med fysisk makt;
kløyve, spalte;
skilje
Example
- vassrøyret vart splitta i to
- brukt som adjektiv:
  eit splitta atom
få til å dele seg opp;
spreie (5)
Example
- politiet splitta demonstrantane
vere årsak til splitting (2);
jamfør splittande
Example
- vedtaket splitta partiet
- brukt som adjektiv:
  eit splitta folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
Example
- eit splitta sinn

Set phrases

splitt og hersk
det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde