Nynorskordboka
sparke
sparka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sparkaå sparke | sparkar | sparka | har sparka | spark!sparka!sparke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sparka + noun | sparka + noun | den/det sparka + noun | sparka + noun | sparkande |
Etymology
norrønt sparka; samanheng med spenne (5Senses and Example Sentences
- støyte til med foten;
Example
- sparke fotball – spele fotball;
- sparke ballen i mål;
- sparke nokon på leggen;
- hesten sparka bak;
- det går den vegen høna sparkar – det går til atters;
- sparke etter nokon;
- sparke til ein ball
- bruke spark (1
Example
- sparke på det glatte føret
- gje sparken
Example
- bli sparka frå jobben
Set phrases
- bli sparka oppoverbli fjerna frå ei stilling med å få ei høgare (men mindre viktig) stilling
- sparke imotsetje seg til motverje