Nynorskordboka
sparke
sparka
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sparkaå sparke | sparkar | sparka | har sparka | spark!sparka!sparke! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
sparka + noun | sparka + noun | den/det sparka + noun | sparka + noun | sparkande |
Etymology
norrønt sparka; samanheng med spenne (4Senses and Example Sentences
Set phrases
- gå den vegen høna sparkargå dårleg, gå til atters
- sparke bein underprøve å øydeleggje ein sjanse
- sparke frå seggjere motstand
- så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
- sparke fråskyve (kraftig) frå med foten
- sparke imotsetje seg til motverje