Nynorskordboka
bløffe
bløffa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bløffaå bløffe | bløffar | bløffa | har bløffa | bløff!bløffa!bløffe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bløffa + noun | bløffa + noun | den/det bløffa + noun | bløffa + noun | bløffande |
Etymology
av engelsk bluff (verb)Senses and Example Sentences
medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er;
Example
- prøve å bløffe tollarane;
- bløffe seg fram