Nynorskordboka
snakke
snakka
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å snakkaå snakke | snakkar | snakka | har snakka | snakk!snakka!snakke! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
snakka + noun | snakka + noun | den/det snakka + noun | snakka + noun | snakkande |
Etymology
av lågtysk snacken, opphavleg lydordSenses and Example Sentences
- prate, samtale;jamfør snakkast
Example
- snakke saman;
- snakke med kvarandre;
- snakke på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar
- skravle
Example
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka om barndomen sin
- bruke taleevna si
Example
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakke høgt
- drøfte
Example
- snakke forretningar
- sladre
Example
- dei snakkar om henne over heile byen
- brukt i utrop om noko storfelt
Example
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!
Set phrases
- snakke bortleggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
- ikkje snakk bort det barnet seier!
- snakke etter munnenjatte med
- snakke for segargumentere (godt, dårleg) for si sak
- snakke forbi kvarandreikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
- snakke frampå omymte om, byrje å snakke om, nemne
- snakke nokon rundtovertyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke - snakke nokon til rette/rettessnakke nokon til fornuft;
irettesetje - snakke over segtale i ørska
- snakke til
- vende seg til
- irettesetje
- snakke utseie noko som ligg ein på hjartet