Nynorskordboka
blunke
blunka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blunkaå blunke | blunkar | blunka | har blunka | blunk!blunka!blunke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blunka + noun | blunka + noun | den/det blunka + noun | blunka + noun | blunkande |
Etymology
samanheng med blinke (2Senses and Example Sentences
- late att og opne auga snøgt
Example
- så snøgt som ein blunkar med auga;
- ho blunka til meg og smilte
Example
- varsellysa stod og blunka
Set phrases
- utan å blunkei overført tyding: utan atterhald eller tvil
- seie ja utan å blunke