Nynorskordboka
blunde
blunda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blundaå blunde | blundar | blunda | har blunda | blund!blunda!blunde! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blunda + noun | blunda + noun | den/det blunda + noun | blunda + noun | blundande |
Etymology
norrønt blunda, av blundr; jamfør blundSenses and Example Sentences
- late eller halde att auga
Example
- blunde med det eine auget
- sove lett ei lita stund
Example
- ho blunda ikkje eitt sekund