Nynorskordboka
slynge 2, slyngje 2
slynga, slyngja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å slyngaå slynge | slynger | slyngde | har slyngt | slyng! |
| å slyngjaå slyngje | slyngjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| slyngd + noun | slyngt + noun | den/det slyngde + noun | slyngde + noun | slyngande |
| slyngjande | ||||
Etymology
norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1Senses and Example Sentences
- kaste, slengje ut (med stor kraft)
Example
- slynge honning – få honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
- slynge ut ein påstand
- leggje noko i bukt(er);
Example
- elva slynger seg gjennom dalen
Set phrases
- slynge segbukte seg, vikle seg kring noko