Article view

Nynorskordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å sluttaå slutte	sluttar	slutta	har slutta	slutt!slutta!slutte!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
slutta + noun	slutta + noun	den/det slutta + noun	slutta + noun	sluttande

av lågtysk sluten

ikkje lenger fortsetje med;
halde opp med;
ta slutt
Example
- slutte arbeidet for dagen;
- dei har slutta av for dagen;
- ho slutta i songkoret;
- du bør slutte å drikke;
- skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Example
- møtet slutta med ein appell
vere tett inntil;
leggje seg stramt omkring;
høve, passe;
sitje (9)
Example
- langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
- pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Example
- ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
- brukt som adjektiv:
  gå i slutta tropp;
  eit festlokale for slutta lag
binde saman
Example
- straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
- brukt som adjektiv:
  ein slutta straumkrins
semjast om;
avtale;
inngå (2)
Example
- slutte ein kontrakt;
- slutte venskap med nokon;
- dei slutta fred
skrive kontrakt om
Example
- slutte ein tankbåt;
- slutte ei frakt
leie ut;
konkludere
Example
- slutte frå det kjende til det ukjende

slutte opp om
samle seg om;
stø opp om
slutte seg saman
samle seg;
slå seg saman
slutte seg til
- slå følgje med
- seie seg samd med nokon eller samd i noko
  dei slutta seg til framlegget
- tenkje seg til;
  resonnere seg til