Nynorskordboka
slutte
slutta
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sluttaå slutte | sluttar | slutta | har slutta | slutt!slutta!slutte! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
slutta + noun | slutta + noun | den/det slutta + noun | slutta + noun | sluttande |
Etymology
lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludereSenses and Example Sentences
- halde opp, ende;
Example
- slutte arbeidet for dagen;
- slutte (å drive) sjøen;
- skulen sluttar 20. juni;
- slutte av for dagen;
- slutte i songkoret;
- slutte (med) å drikke
- gjere ferdig, ende
Example
- møtet slutta med ein appell
- binde saman
Example
- straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
- i perfektum partisipp:
- ein slutta straumkrins
- avtale, semjast om
Example
- slutte fred, venskap;
- slutte ein kontrakt
- skrive kontrakt om
- slutte ei frakt, ein tankbåt
- leie ut, konkludere
Example
- slutte frå det kjende til det ukjende
Set phrases
- slutte seg samansamle seg, slå seg saman
- slutte seg tiltenkje, resonnere seg til (noko)
- slutte seg tilslå følgje med, seie seg samd med