Nynorskordboka
slengje, slenge 2
slengja, slenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å slengaå slenge | slenger | slengde | har slengt | sleng! |
| å slengjaå slengje | slengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| slengd + noun | slengt + noun | den/det slengde + noun | slengde + noun | slengande |
| slengjande | ||||
Etymology
norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1Senses and Example Sentences
- hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
- slenge jakka frå seg;
- slenge seg ned i ein stol;
- guten slengde seg om halsen på mor si;
- slenge seg over gjerdet
- sende (på slump)
- slenge eit skot etter noko(n);
- slenge sneiord etter nokon;
- slenge med armane
Set phrases
- slenge drit tilseie noko nedsetjande til (nokon)
- slenge seg medtilfeldig følgje med (andre)