Nynorskordboka
skurre
skurra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skurraå skurre | skurrar | skurra | har skurra | skurr!skurra!skurre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skurra + noun | skurra + noun | den/det skurra + noun | skurra + noun | skurrande |
Etymology
lydordSenses and Example Sentences
- gje mislyd;lyde stygt, disharmonisk
Example
- røysta skurra i høgtalaren;
- skamrosinga skurra i øyra – lydde uekte, ille
- i presens partisipp:
- ein skurrande lyd