Nynorskordboka
skrøne 2
skrøna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrønaå skrøne | skrønarskrøner | skrønte | har skrønt | skrøn! |
| skrønar | skrøna | har skrøna | skrøn!skrøna!skrøne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrønt + noun | skrønt + noun | den/det skrønte + noun | skrønte + noun | skrønande |
| skrøna + noun | skrøna + noun | den/det skrøna + noun | skrøna + noun | |
Etymology
samanheng med skrumle (2 og skråleSenses and Example Sentences
fortelje skrøner;
dikte opp, lyge