Nynorskordboka
skrumle 2
skrumla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrumlaå skrumle | skrumlar | skrumla | har skrumla | skruml!skrumla!skrumle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrumla + noun | skrumla + noun | den/det skrumla + noun | skrumla + noun | skrumlande |
Etymology
samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’Senses and Example Sentences
- bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
- bruke munn;