Nynorskordboka
skrike 2
skrika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skriken + noun | skrike + noun | den/det skrikne + noun | skrikne + noun | skrikande |
Etymology
lydordSenses and Example Sentences
- setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
- skrike høgt av smerte
- gråte høgt
- småbarn skrik når dei svelt
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
- i presens partisipp:
- skrikande naud – uhyggjeleg, ovstor naud;
- skrikande fargar – (altfor) skarpe fargar
Set phrases
- skrike opputtrykkje noko høglydt
- skrike utrope ut