Nynorskordboka
skeie 1
skeia
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skeiaå skeie | skeiar | skeia | har skeia | skei!skeia!skeie! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skeia + noun | skeia + noun | den/det skeia + noun | skeia + noun | skeiande |
Etymology
samanheng med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skejeSet phrases
- skeie ut
- oppføre seg laussleppt
- vi skeier ut med god mat
- ta feil retning
- bilen skeia ut