Nynorskordboka
skamslå
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skamslå | skamslår | skamslo | har skamslått | skamslå! |
| har skamslege |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skamslått + noun | skamslått + noun | den/det skamslåtte + noun | skamslåtte + noun | skamslåande |
| skamslegen + noun | skamslege + noun | den/det skamslegne + noun | skamslegne + noun | |
Senses and Example Sentences
slå (2, 1) forderva
Example
- skamslå seg;
- bli skamslått i eit slagsmål