Nynorskordboka
skamme
skamma
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skammaå skamme | skammar | skamma | har skamma | skam!skamma!skamme! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skamma + noun | skamma + noun | den/det skamma + noun | skamma + noun | skammande |
Etymology
norrønt skamma ‘skjemme, vanære’Set phrases
- skamme segkjenne skam;
bli skamfull;
skjemmast- ho skammar seg over foreldra sine;
- du skulle skamme deg