Nynorskordboka
blenkje, blenke
blenkja, blenka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blenkaå blenke | blenker | blenkte | har blenkt | blenk! |
| å blenkjaå blenkje | blenkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blenkt + noun | blenkt + noun | den/det blenkte + noun | blenkte + noun | blenkande |
| blenkjande | ||||
Etymology
av blankSenses and Example Sentences
Example
- sjå stjerna som blenkjer;
- det blenkte i krystall