Nynorskordboka
sjenere
sjenera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sjeneraå sjenere | sjenerer | sjenerte | har sjenert | sjener! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sjenert + noun | sjenert + noun | den/det sjenerte + noun | sjenerte + noun | sjenerande |
Etymology
frå fransk, av gêne, ‘pine’Senses and Example Sentences
vere til bry;
plage
Example
- nybygga sjenerer naboane;
- røyken skjenerte henne ikkje
- brukt som adjektiv:
- ein sjenerande vind øydela hopprennet
Set phrases
- sjenere segvere eller kjenne seg brydd
- ikkje sjenere seg for noko