Nynorskordboka
selot
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein selot | seloten | selotar | selotane |
Etymology
frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med valdSenses and Example Sentences
person som trur blindt på noko og er svært ivrig;