Nynorskordboka
røyne 2
røyna
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å røynaå røyne | røyner | røynde | har røynt | røyn! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
røynd + noun | røynt + noun | den/det røynde + noun | røynde + noun | røynande |
Etymology
norrønt reynaSenses and Example Sentences
- måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;få vite gjennom eiga oppleving, merke
Example
- røyne mykje motgang;
- ho fekk røyne mykje;
- eg har røynt det sjølv
- refleksivt, i ordtak:
- det er mangt som synest og ikkje røynest;
- det kan så røynast – det er nok altfor sant
- ta eller leite (på)
Example
- det røynde vitet hans;
- arbeidet røyner på
- prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
Example
- røyne isen
- refleksivt:
Set phrases
- når det røyner pånår det gjeld, er alvor
- røyne segprøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast