Nynorskordboka
rykke 1, rykkje 1
rykka, rykkja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rykkaå rykke | rykker | rykte | har rykt | rykk! |
| å rykkjaå rykkje | rykkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rykt + noun | rykt + noun | den/det rykte + noun | rykte + noun | rykkande |
| rykkjande | ||||
Etymology
norrønt rykkjaSenses and Example Sentences
- rive snøgt til seg, nappe, dra
Example
- rykke opp med rota;
- rykke i bandet
- fare (vidare), flytte (seg) fram
Example
- rykke fram, nærmare;
- sjukebilen rykte ut
- i buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman
Set phrases
- rykke oppavansere
- rykke tilfare saman
- rykke ut medutlevere (nokon), fortelje (noko)