Nynorskordboka
rygg
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein rygg | ryggen | ryggar | ryggane |
rygger | ryggene |
Etymology
norrønt hryggrSenses and Example Sentences
- bakre del av overkropp
Example
- rette ryggen;
- vere brei over ryggen;
- falle ein i ryggen – gå til åtak bakanfrå, svike;
- bak ryggen på ein – utan at vedkomande veit om det, i smug
- øvste del av dyrekropp
Example
- okserygg;
- sitje på ryggen av ein hest;
- katten skyt rygg
- (øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
Example
- fjellrygg;
- åsrygg;
- bølgjerygg
- bakarste del av bok
Example
- skinnrygg
- del av klesplagg som dekkjer ryggen
Example
- hol i ryggen på jakka
Set phrases
- ha i ryggenkunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
- ha ryggen frivere sikra retrett
- ha sterk ryggi overført tyding: tole mykje
- leggje ryggen tilhjelpe til
- med ryggen mot veggen(kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
- ta på ryggenta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
- vende ryggen tilvise (nokon) frå seg, svikte, forsmå