Nynorskordboka
rutine
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein rutine | rutinen | rutinar | rutinane |
Etymology
frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’Senses and Example Sentences
Example
- ho har mange års rutine med slike operasjonar;
- laget manglar rutine
- fast måte å gjere noko på;plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
Example
- vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
- avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
- rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
- i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram