Nynorskordboka
resignere 1
resignera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å resigneraå resignere | resignerer | resignerte | har resignert | resigner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| resignert + noun | resignert + noun | den/det resignerte + noun | resignerte + noun | resignerande |
Pronunciation
resigneˊreEtymology
frå latin ‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resigneraSenses and Example Sentences
finne seg i, gje opp, gje avkall på;
jamfør resignert
Example
- ho resignerte til slutt