Nynorskordboka
påtalemakt
noun feminine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ei påtalemakt | påtalemakta | påtalemakter | påtalemaktene |
Senses and Example Sentences
- makt til å reise påtale (1, 2)
Example
- den øvste påtalemakta ligg til Kongen i statsråd
- offentleg tenestemakt som reiser påtale (1, 2) for straffbare handlingar
Example
- nekte å forklare seg for påtalemakta