Nynorskordboka
påpeike
påpeika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å påpeikaå påpeike | påpeikarpåpeiker | påpeikte | har påpeikt | påpeik! |
| påpeikar | påpeika | har påpeika | påpeik!påpeika!påpeike! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| påpeikt + noun | påpeikt + noun | den/det påpeikte + noun | påpeikte + noun | påpeikande |
| påpeika + noun | påpeika + noun | den/det påpeika + noun | påpeika + noun | |
Senses and Example Sentences
gjere merksam på;
minne om, poengtere, vise til
Set phrases
- påpeikande pronomeneldre nemning for determinativ (1