Nynorskordboka
påleggje, pålegge
påleggja, pålegga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å påleggaå pålegge | pålegg | påla | har pålagt | pålegg! |
| å påleggjaå påleggje |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| pålagd + noun | pålagt + noun | den/det pålagde + noun | pålagde + noun | påleggande |
| påleggjande | ||||
Senses and Example Sentences
- døme til
Example
- påleggje straff
- gje påbod om
Example
- påleggje ekstraskatt
- brukt som adjektiv:
- ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver