Nynorskordboka
protest
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein protest | protesten | protestar | protestane |
Etymology
frå mellomalderlatin; av protestereSenses and Example Sentences
- det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
Example
- gå i protest;
- ein desperat protest
- offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
Example
- ta opp protest hos notarius publicus