Nynorskordboka
prestisje
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein prestisje | prestisjen | prestisjar | prestisjane |
Etymology
gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘blendverk, jugl’Senses and Example Sentences
sterk stilling i folks omdøme;
posisjon, status
Example
- tape prestisje;
- eit yrke med høg prestisje;
- det er gått prestisje i saka