Nynorskordboka
patruljere
patruljera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å patruljeraå patruljere | patruljerer | patruljerte | har patruljert | patruljer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| patruljert + noun | patruljert + noun | den/det patruljerte + noun | patruljerte + noun | patruljerande |
Etymology
av fransk patrouiller, opphavleg ‘traske i søle’Senses and Example Sentences
vere ute for å overvake, rekognosere eller halde vakt;
jamfør patruljeteneste
Example
- politiet patruljerer i gatene;
- marinefartøya partuljerte kysten