Nynorskordboka
ovre
ovra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ovraå ovre | ovrar | ovra | har ovra | ovr!ovra!ovre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ovra + noun | ovra + noun | den/det ovra + noun | ovra + noun | ovrande |
Etymology
norrønt ofra ‘lyfte, reise opp’; samanheng med overSet phrases
- ovre segkome fram, kome opp;
syne seg- endringane ovra seg på mange måtar;
- verdiar som ovrar seg i kulturlivet