Nynorskordboka
orientere
orientera
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å orienteraå orientere | orienterer | orienterte | har orientert | orienter! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
orientert + noun | orientert + noun | den/det orienterte + noun | orienterte + noun | orienterande |
Etymology
frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orientSenses and Example Sentences
- plassere eller vende i ei viss lei
Example
- husa er orienterte nord–sør;
- orientere kartet
- i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
- drive med orientering (4);vere med i orienteringsløp
Set phrases
- orientere seg
- finne ut kvar ein er
- terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
- dei brukte kart og kompass for å orientere seg
- finne seg til rette;
setje seg inn i;
få oversyn over hovuddraga- det er eit stort materiale å orientere seg i;
- det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
- vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
- partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
- ho orienterte seg mot katolisismen