Nynorskordboka
ordre
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein ordre | ordren | ordrar | ordrane |
Etymology
gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som ordenSenses and Example Sentences
Set phrases
- i ordre(vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
- ha skip i ordre
- ståande ordreordre som gjeld heile tida
- til eigen ordre(sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv