Nynorskordboka
oppsøkje, oppsøke
oppsøkja, oppsøka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å oppsøkaå oppsøke | oppsøker | oppsøkte | har oppsøkt | oppsøk! |
| å oppsøkjaå oppsøkje | oppsøkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppsøkt + noun | oppsøkt + noun | den/det oppsøkte + noun | oppsøkte + noun | oppsøkande |
| oppsøkjande | ||||
Senses and Example Sentences
sjå etter og finne;
Example
- oppsøkje gamle kjende;
- oppsøkje advokat
Set phrases
- oppsøkjande verksemddet å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
- drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat