Nynorskordboka
oppheve
oppheva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å opphevaå oppheve | opphevar | oppheva | har oppheva | opphev!oppheva!oppheve! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppheva + noun | oppheva + noun | den/det oppheva + noun | oppheva + noun | opphevande |
Etymology
frå tyskSenses and Example Sentences
setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Example
- oppheve ei lov;
- dei har oppheva kontrakten;
- avtala skal opphevast
- brukt som adjektiv:
- eit oppheva skilje