Nynorskordboka
oppførsel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein oppførsel | oppførselen | oppførslar | oppførslane |
Senses and Example Sentences
måte å oppføre seg på;
Example
- god oppførsel;
- dei synte dugløyse og dårleg oppførsel