Nynorskordboka
offiser
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein offiser | offiseren | offiserar | offiserane |
Etymology
gjennom fransk; frå latin , av officiumSenses and Example Sentences
- militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
Example
- offiserar og meinige
- befal (2) i handelsflåten
Example
- offiserar og mannskap
- person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
Example
- ho er offiser i Frelsesarmeen
- kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene