Nynorskordboka
nærvære, nærvær
noun neuter
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
eit nærvær | nærværet | nærvær | nærværa |
eit nærvære | nærvære |
Etymology
jamfør være (1Senses and Example Sentences
det å vere til stades
Example
- opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen