Nynorskordboka
måte 3
måta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å måtaå måte | måtar | måta | har måta | måt!måta!måte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| måta + noun | måta + noun | den/det måta + noun | måta + noun | måtande |
Etymology
av lågtysk maten; jamfør måte (1Senses and Example Sentences
- måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
Example
- måte i hop noko;
- måte på seg nye klede
Example
- skoen måtar ikkje åt meg