Nynorskordboka
moll
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein moll | mollen | mollar | mollane |
Etymology
gjennom tysk; frå latin, av mollis ‘mjuk, mild’Senses and Example Sentences
- toneart med liten ters (1, 1);motsett dur (2
Example
- stykket går i moll
- i overført tyding: mørk, sørgmodig stemning
Example
- diktet var stemt i moll