Nynorskordboka
befrukte
befrukta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å befruktaå befrukte | befruktar | befrukta | har befrukta | befrukt!befrukta!befrukte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| befrukta + noun | befrukta + noun | den/det befrukta + noun | befrukta + noun | befruktande |
Pronunciation
befrukˊteEtymology
frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’Senses and Example Sentences
føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Example
- sædcella befruktar eggcella;
- biene befruktar blomstrane
- brukt som adjektiv
- forske på befrukta egg