Nynorskordboka
befale
befala
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å befalaå befale | befaler | befalte | har befalt | befal! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| befalt + noun | befalt + noun | den/det befalte + noun | befalte + noun | befalande |
Pronunciation
befaˊleEtymology
av lågtysk bevalenSenses and Example Sentences
- gje ordre til;
Example
- eg befaler deg å gjere det
- ha kommando (2);