Nynorskordboka
minne 2
minna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å minnaå minne | minner | minte | har mint | minn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| mint + noun | mint + noun | den/det minte + noun | minte + noun | minnande |
Etymology
norrønt minna; av minne (1Senses and Example Sentences
få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Example
- minn meg på at eg skal betale rekninga;
- den fargen minner meg om haust
Set phrases
- minne segdukke fram;
melde seg att- sjukdomen minte seg seinare