Nynorskordboka
mekle
mekla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å meklaå mekle | meklar | mekla | har mekla | mekl!mekla!mekle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| mekla + noun | mekla + noun | den/det mekla + noun | mekla + noun | meklande |
Etymology
av lågtysk mekelen; jamfør make (2Senses and Example Sentences
- prøve å få i stand forlik eller semje
Example
- mekle i striden;
- mekle mellom to ektemakar som vil skiljast
- formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom eller liknande
Example
- mekle aksjar;
- verksemda mekla sal av 150 eigedomar