Nynorskordboka
meinke
meinka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å meinkaå meinke | meinkar | meinka | har meinka | meink!meinka!meinke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| meinka + noun | meinka + noun | den/det meinka + noun | meinka + noun | meinkande |
Etymology
samanheng med mein (1Senses and Example Sentences
- hindre, forhindre;nekte
Example
- meinke nokon noko;
- vi kan ikkje meinke han i det;
- dei meinka meg å gå
- vere til bry;skiple
Example
- det meinka henne ikkje at ho slo foten