Nynorskordboka
medgje, medgi, medgjeve
medgjeva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å medgi | medgir | medgav | har medgitt | medgi! |
| å medgje | medgjev | har medgjeve | medgje! | |
| å medgjevaå medgjeve | medgjev! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| medgitt + noun | medgitt + noun | den/det medgitte + noun | medgitte + noun | medgivande |
| medgjeven + noun | medgjeve + noun | den/det medgjevne + noun | medgjevne + noun | medgjevande |
Senses and Example Sentences
gå med på, tilstå, vedgå
Example
- eg lyt medgje at du har rett