Nynorskordboka
mane
mana
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å manaå mane | manarmaner | mante | har mant | man! |
| manar | mana | har mana | man!mana!mane! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| mant + noun | mant + noun | den/det mante + noun | mante + noun | manande |
| mana + noun | mana + noun | den/det mana + noun | mana + noun | |
Etymology
av mellomnorsk mana; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- påverke, oppmode, formane, eggje
Example
- mane nokon til ettertanke
- brukt som adjektiv:
- ei manande tale
- bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;påkalle, kalle (fram);
Example
- mane fram gode minne;
- mane bort vonde ånder