Nynorskordboka
lukte
lukta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å luktaå lukte | luktar | lukta | har lukta | lukt!lukta!lukte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| lukta + noun | lukta + noun | den/det lukta + noun | lukta + noun | luktande |
Etymology
norrønt lukta; av lukt (1Senses and Example Sentences
- (ha evne til å) kjenne lukt
Example
- lukte på blomstrane;
- eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
Example
- eplet luktar godt;
- det luktar stramt her;
- det lukta steikt lauk i heile huset
Set phrases
- lukte luntaane uråd;
få mistanke - lukte påhalde på med noko overflatisk;
halde på med noko i kort tid- eg har lukta litt på læraryrket
- lukte seg tilgjette seg til noko
- eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
- pengar luktar ikkjepengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei